Hvorfor har jeg valgt WordPress?

Det korte svaret er enkelhet. Jeg har testet flere publiseringsløsninger og til og med laget min egen, men ingen var like enkle å komme i gang med og bruke som WordPress.

Det er også enkelt å utvikle for. Kan du programmeringsspråket PHP, er du raskt i gang med å tilpasse WordPress akkurat slik du vil. Jeg har brukt PHP til å lage nettsider og andre løsninger siden tidlig på 2000-tallet, så for meg var overgangen liten.

Et valg med bagasje

Likevel var ikke valget selvsagt. Da jeg sluttet som utvikler hos nyhetsbyrået NTB (Norsk Telegrambyrå) i 2017 for å lage nettsider til små og mellomstore bedrifter, hadde WordPress litt bagasje.

Systemet har lenge hatt rykte på seg for å være usikkert, og det er ikke uten grunn. WordPress blir hacket, ofte gjennom usikre utvidelser (plugins). Det finnes svært mange av dem, og ikke alle er like nøye kvalitetssikret. Men PHP har samme rykte, og jeg tror jeg kan lage et usikkert system i hvilket som helst språk hvis jeg tar noen dårlige valg. Derfor bruker jeg så få utvidelser som mulig. Færre utvidelser betyr færre sjanser for sikkerhetsbrister og mindre kode som må lastes inn, så nettsiden blir raskere. Og selve WordPress har blitt bedre og bedre over årene.

Hvorfor ikke Drupal, Joomla eller eZ Publish

Jeg ville likevel sjekke om det fantes noe bedre. Mitt eneste krav til en publiseringsløsning (også kalt CMS, Content Management System) var at den var laget i PHP. Det ga meg tre kandidater: Drupal, Joomla og eZ Publish, som i dag heter Ibexa. Joomla hadde et lite brukervennlig grensesnitt og virket tungvint. Om Ibexa fant jeg lite informasjon. Drupal var den jeg hadde mest lyst til å bruke, blant annet fordi den er bygget på teknologier jeg visste var gode.

En bekjent brukte Drupal og ba meg om hjelp, så jeg fikk litt ekstra erfaring med plattformen. Da fant jeg ut at teknologien under panseret var det eneste positive. Selve Drupal var komplisert og lite brukervennlig. Som redaktør måtte jeg ta et valg her og et valg der før jeg kom inn i selve editoren, og feltene i innholdsskjemaet var klønete å forholde seg til. Editoren var vanskeligere å bruke enn selv gode gamle WordPress med en sidebygger.

Jeg endte opp med ett krav til, ved siden av PHP: brukervennlighet. Der leverer WordPress.

Skreddersydd for hver kunde

Det jeg liker best med WordPress, er at det er så lett å tilpasse. Har kunden spesielle behov, kan jeg innfri dem. Jeg tilpasser din løsninger i kode.

Et eksempel er å vise fram bedriftens ansatte. Standard WordPress kunne løst det med vanlige innlegg og en kategori som heter «Ansatte». Jeg lager i stedet en egen innholdstype (posttype) for ansatte. Da er det lett for kunden å forstå hva de skal gjøre for å vise frem ansatte, eller legge til og fjerne en. Jeg legger også inn felter for rolle (statsautorisert regnskapsfører, daglig leder og så videre) og kontaktinformasjon som e-post og telefon. Det er fort gjort å lage, men det gjør mye for kunden.

Samme prinsipp brukte jeg for en håndballklubb, der kamper ble en egen posttype med felter for kampsted, dato og tid.

Og så kan jeg ta noen grep som gjør at WordPress føles laget akkurat for dem. Det kan være så enkelt som at temaet har samme navn som kunden, og at kundens logo vises hvis de går inn og ser hvilket tema som er valgt. Da merker kunden at jeg har laget noe som er unikt for dem.

Derfor bruker jeg ikke Elementor og tunge sidebyggere

Jo flere utvidelser en nettside har, jo mer må oppdateres, og jo mer kan gå galt. Utvidelser er dessuten ofte en måte å løse problemer på for dem som ikke kan programmere. Da ender du gjerne opp med å kombinere flere utvidelser, og likevel er det sjelden helt riktig. Du løser nesten problemet. Som utvikler kan jeg løse det direkte i kode og få akkurat det kunden trenger.

Kundene mine får derfor ikke en lang liste med utvidelser, og heller ikke Elementor eller andre sidebyggere.

Jeg har testet Elementor selv, og det holdt. HTML-koden den lager er unødvendig komplisert. Det kan ligge en lang rekke nestede div-er rundt noe så enkelt som en overskrift med ett ord. Det gjør siden tung, og koden blir vanskelig å lese både for mennesker og maskiner.

Det er også knotete å oppdatere. Elementor og WordPress må oppdateres i riktig rekkefølge. Det finnes flere beretninger om at en vanlig oppdatering har ødelagt hele designet, og Elementor har selv en hjelpeside for feilsøking når oppdateringer går galt. Da får kunden en side som ser feil ut uten å ha gjort noe.

Sidebyggere er heller ikke enkle for dem som skal bruke dem. En kontornabo av meg ble helt fortvilet av å gå inn i et innlegg for å gjøre en enkel endring i en sidebygger. Løsningen ble at hun kom inn på kontoret mitt i stedet.

Uten sidebyggere og med få utvidelser får kunden en nettside som er raskere, tryggere og enklere å bruke. Det er mindre kode som må lastes, færre utvidelser som kan svikte, og en editor som ikke skremmer noen.

Gutenberg: der den passer

I 2018 lanserte WordPress en ny editor, Gutenberg, oppkalt etter boktrykkerkunstens oppfinner Johann Gutenberg. Den skulle gjøre det enklere også å designe sider selv, fordi løsninger som Wix og Squarespace ble stadig mer populære. Plutselig trengte du ikke en webutvikler eller webdesigner for å få en nettside.

Jeg bruker Gutenberg på sider, men ikke på innlegg. En side er mer eller mindre statisk, og der skal designet være en del av innholdet. Et innlegg er noe du også kan dele, for eksempel via RSS. Da bør det være så lite design som mulig. De som mottar innlegget, skal ikke få mine farger og min CSS, men data – altså innhold – de kan bruke som de vil.

Optimalt, mener jeg, skal design ligge i PHP-koden og ikke i databasen, men noen ganger må du bite i det sure eplet. Gutenberg er da et godt kompromiss. Kunden møter ikke en knapp som sier «Rediger med Elementor» eller en haug med blyantikoner for å endre her og der. Redigeringen føles som å skrive i et dokument.

Du eier innholdet, og du bestemmer takten

Innholdet er ditt. Med WordPress kan du flytte nettstedet dit du vil: fra én WordPress-installasjon til en annen, til et annet webhotell eller til en annen leverandør. Det er ditt innhold, og du tar det med deg. Velger du Wix eller Squarespace som teknisk plattform, må du bruke tid på å få innholdet ut igjen, hvis det er viktig for deg.

Du bestemmer når det oppdateres. Du og selskapet som satte opp siden kan avtale når løsningen skal oppdateres, både WordPress selv (fra 7.1 til 7.2, for eksempel) og utvidelsene. Kanskje har dere en fast avtale om at selskapet sjekker etter oppdateringer hver mandag. Men du kan også si: «Hopp over mandag, for da lanserer vi et nytt produkt.» Slik kontroll får du ikke hos Wix og Squarespace. Der er du prisgitt leverandørens tidsplan. 15. september 2026 fikk for eksempel noen europeiske Wix-brukere feil på live-nettsteder, nettbutikker og betaling i rundt 30 minutter, fra klokken 10.27 norsk tid. Ifølge Wix selv skyldtes det en endring i deres egen infrastruktur. Kundene hadde ikke gjort noe, og de kunne heller ikke ha stoppet det. Wix rettet feilen raskt, men det hjelper lite hvis det var akkurat da du hadde sendt ut nyhetsbrevet om lanseringen.

Du vet hvem du skal ringe. Har et selskap satt opp WordPress-siden din, har du et kontaktpunkt. Du vet hvem som har ansvaret, og du vet at de kjenner både nettstedet og firmaet ditt. Hos Wix og Squarespace snakker du med en supportmedarbeider som ikke vet noe om verken siden eller virksomheten din. Du må forklare situasjonen på nytt hver gang, og du risikerer å bli sendt videre fra person til person. Supportmedarbeideren kan ofte bare registrere saken, og verken hun eller du vet når den blir løst. En utvikler som kjenner siden din, kan gå inn i koden og rette feilen selv, og kan si hvor lang tid det tar.

Raskt i gang, og ingen grunn til å se seg tilbake

Med WordPress kan jeg levere en ny nettside i løpet av noen uker, ikke måneder. Det er fordi jeg har mye ferdig kode som kan gjenbrukes, så jeg slipper å starte på nytt for hvert prosjekt. Tiden går til det som er spesielt for kunden.

Da blir det naturlig å spørre hvorfor jeg ikke bygde videre på mitt eget CMS. Svaret er at WordPress ble for bra. Jeg vet hvor mye arbeid det er å lage et eget publiseringsverktøy, og da jeg så hvor langt WordPress hadde kommet, var valget enkelt. Jeg har aldri angret. Og siden jeg kan tilpasse WordPress like fritt som jeg kunne mitt eget system, ga jeg ikke fra meg noe jeg trengte.